Bioenergi kan motvirke gjengroingen av kulturlandskapet


av: Fylkesmann Hjalmar I. Sunde

Rett utenfor stuedøren er det bokstavelig talt mye ubrukt energi. Med enkle grep kan trær og kratt gi oss energi tilsvarende minst fem gasskraftverk. Svenskene og finnene storsatser på bioenergi. Vi kan hente energi uten at CO2 utslippene øker samtidig som vi hindrer gjengroing.

Dagens energiforsyning
Vårt store energiforbruk dekkes for det meste av vannkraft og olje. Oljen er stadig blitt dyrere, og det bygges ikke ut mer vannkraft av betydning. Samtidig har vi et gjengroingsproblem i store deler av Norge. Biobrensel fra skog- og kulturlandskap kan gi store mengder energi og stanse gjengroingen, uten at
CO2 utslippene øker. Oljen er en ikke fornybar ressurs. Reservene vil ta slutt. FNs klimapanel la i februar 2005 frem sin mest alarmerende rapport
noensinne. Her dokumenteres behovet for dramatiske nedskjæringer av industrilandenes utslipp av klimagasser for å redusere tempoet i den globale oppvarmingen. I praksis betyr det at store deler av det oljeindustrielle kompleks må erstattes av nye løsninger og nye typer drivstoff, en gigantisk oppgave.
Vårt energiforbruk i dag krever import av strøm. Sammenkoblingen av forsyningsområdene har gjort det mulig å eksportere og importere strøm. Men overføringskapasiteten, både mellom forsyningsområdene innenlands og mellom Norge og utlandet, er for liten. Statnetts nye kabel til Nederland vil imidlertid øke kapasiteten med 20 %. Samtidig bebudes det et omfattende "vedlikehold" av innenlands ledningsnett. Økt vedlikehold på nettet kan komme
som kostnader i form av høyere nettleie. På sikt kan strømprisene øke til et mer internasjonalt nivå.

Gå til skogen
Norge holder på å gro igjen med kratt og skog. Vi hogger bare 7- 8 millioner kubikkmeter tømmer i året. Tilveksten årlig er 22 millioner kubikkmeter. Samtidig klager turistnæringen over at levende, nydelige kulturlandskap gror igjen. Vi ser det også selv. Bioenergi er en felles betegnelse på alt fra ved, flis og halm til planteoljer, sprit og husdyrgjødsel. Bioenergi dekker nå 20 prosent av svenskenes energiforbruk og 25 prosent av finnenes. I Norge dekkes kun 6 prosent, hvorav halvparten er tradisjonell vedfyring. Resten dekkes i hovedsak av industrien som forbrenner eget organisk avfall. I fjor passerte svenskene
109 TWh (Terrawattimer). Dette er ikke langt fra vår totale vannkraftproduksjon. Fra norske skoger kan vi uten fare for det biologiske mangfold ta ut minst 10 TWh/år ut over det virke som i dag leveres til industrien. De CO2-utslippene som kommer fra bruk av bioenergi, er en del av naturens eget kretsløp.
Planter som vokser binder CO2. Når de råtner eller brennes, frigjøres den samme CO2. Slik er det ikke med fossilt brensel som har vært lagret på havbunnen i millioner av år.

Stort potensial i norsk biobrensel
I dag koster det fra 0,14-0,20 NOK/KWh for å ta ut biobrensel fra skogen i Norge levert varmeverk. På grunn av de relativt lave strøm- og oljeprisene er det bygd og bygges svært få nye bioenergianlegg i Norge. En stor andel av de 2 TWh som distribueres som fjernvarme i Norge er basert på betalt restavfall.
Gjennom Enova- og Bioprogrammet i regi av Invasjon Norge gis det investeringsstøtte til oppbygging av nye bioenergianlegg i Norge.

Store ringvirkninger
Det er gjort ulike forsøk på å anslå sysselsettingseffekten av økt bioenergiproduksjon. Det foreligger tall som viser et spenn på 100-500 nye arbeidsplasser per TWh (gjelder skogsektoren). I Sverige anslår de 460 arbeidsplasser per TWh. Sysselsettingseffekten vil variere med hvor mye teknologi som er i bruk og hvor store produksjonsenheter det er snakk om. Uansett er dette betydelige tall. En satsning på bioenergi kan være et positivt bidrag til økt sysselsetting og næringsutvikling i distriktene. Til sammenligning vil et gasskraftverk skape 7-15 varige arbeidsplasser per TWh. Dette betyr at ett av gasskraftverkene som Naturkraft har fått konsesjon til å bygge, vil gi 40 faste arbeidsplasser. Samme mengde energi fra bioenergi, kan gi 900-1500 faste arbeidsplasser. En
satsing på gass vil altså sysselsettingsmessig komme dårligere ut enn bioenergi. Mens vi i Norge sliter med lav avvirkning, har Sverige og Finland hatt høy avvirkning i lengre tid fordi de har avsetning for alle sortimenter, inklusive hogstavfall og rydningsvirke. Med god avsetning for bioenergivirke, vil vi kunne opprettholde kulturlandskapet i Norge. Det vil også gi et langt bedre grunnlag for kvalitet i framtidsskogen i Norge.

Store muligheter
Bioenergi kan omdannes til strøm, men det store potensialet ligger først og fremst i oppvarming. Store biokraftanlegg i Sverige og Finland produserer begge deler. Pellets- og flisovner i private hjem er viktig, men de virkelig store mulighetene ligger i fjernvarme til større bygg. Det må imidlertid investeres i infrastruktur akkurat som man gjør for gassindustrien og elnettet fra vannkraften. Her har myndighetene gjennom Enovaprogrammet tatt et ansvar for å bidra til å utvikle fjernvarme. Det bør kanskje også vurderes om det er behov for å ha et generelt påbud om vannbåren varme i alle større nybygg og bygg som skal rehabiliteres. Ordningen med grønne sertifikater er foreløpig foreslått kun å premiere vannkraft og andre kraftproduserende fornybare energikilder som vindkraft. Etter mitt skjønn bør også bioenergi inkluderes.

Lokale tiltak
Vi har gjennomført forsøk med maskinelt uttak av hele trær i kulturlandskapet i Arendal i løpet av våren. Resultatene er lovende med hensyn på teknikk og økonomi. Virket skal flises opp og benyttes som brensel i et flisfyringsanlegg. Vi løser et lokalt gjengroingsproblem samtidig som vi skaffer biobrensel som kan supplere strøm eller olje til oppvarming. I Arendal skal det bygges fjernvarme for 15-20 GWh (Gigawattimer). Det graves i gatene og legges rør for distribusjon av vannbåren varme. Det er Arendal kommune og Agder Energi Varme som tar et stort løft for å få gjennomført denne utbyggingen. I fylket har vi mye skog og kratt som i dag ikke kan avsettes, men som vil passe ypperlig til et fjernvarmeanlegg.

Oppsummering
En økt bruk av bioenergi fra jord- og skogbruket vil:
• øke verdiskapingen fra landbruket
• motvirke gjengroingen av kulturlandskapet
• fremme miljømessige mål ved at det bidrar til en klimagevinst og forbedrer avfallshåndteringen
• bidra til å dekke landets energibehov


Landbruks- og matdepartementets engasjement må ses i sammenheng med den generelle satsingen gjennom OED på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Her er ingen grunn til å nøle. Nå er det på tide å komme skikkelig i gang!